Etter en natt i Guilin tok vi en tur på 12 timer med tog til Luoping med 150 000 innbygere som regnes som landsby, der møtte vi en kazaksthan tilværelse, mye på grunn av det kaldeste været på 60 år, noe vi er begynt å bli vandt til.

Etter en liten frokost på hotellet dro seks stk på en utflukt, mens resten var sliten og måtte sove. Utflukten gikk til Jiulong Pubu (Ni dragers fosser), et lite stykke utenfor byen var det store felt med rapsblomster. Jolong var en trappetur uten like stykke, kinesere bygger trapper overalt også som tursti! Jolong består av ni  vann med fosser rennende mellom vannene. Det var en fin tur opp, og ned kjørte vi med hest og kjerre halve veien og gikk resten.

Nidragersfossen

Christian og Joachim i jentedrakt

Den høyeste etappen

sukkerroer

Sukkerrør, litt vanskelig å spise, men godt

All klevask går for hånd på landet her.

Vi kjørte videre til en landsby der Yi- og Buyi-folk og noen muslimer bor, vi var inne og så på en fattig dame sitt hus og hennes søster som hadde mye mer penger. Her ser vi tydlig fattigdom som Kina kjemper mot.

Bambus som vannpipe i Yunnan Et fattig hjem på landet i Luoping

Etter landsby turen dro vi til et utkikssted i et budistisktempel.

Dagen etter dro vi videre til steinskogen, et forunderlig sted. Dette stede ble dannet for ca 200 millioner år siden, og ble dannet av at kalkbunnen på havet ble skjøvet opp. Stede var dessverre veldig turistrettet og stappfult av turister.

Vi tok en 8-9 timers tur med buss til Yuanyuang som ligger 2000mth, her fikk vi se noen utrolige områder med risterasser, utsikten var helt vanvittig og stemningen på topp. For ca. 1500 år siden kom Hani-folket området med høye fjeller og lærte av Han-kinere å dyrke ris og lage risterrasser. I totalt 1500 år med hjelp av hånd og ok har de klart å skape et stort område av risterrasser på 400 km2. Risproduksjonen er lav, men det er nok til lokalfolket her.

Vi var på vei hjem etter at en landsby vi skulle til dessverre var veldig preget av en begravelse, så vi dro ikke inn dit. Og sol nedgangen ble blokkert av en kjempe tykk tåke. Da vi plutselig så et bryllup, vi stoppet bussen og det tok ikke lang tid før vi ble invitert inn for å se bruden.

Begravelse i en Hani-landsby. Hele landsyben
sørger for den døde.

Hani-folket maler ansikte svart i bryllupet

Dagen etter dro vi videre til en gammel landsby som ikke er preget noe særlig av turisme, og befolkningen bor fortsatt i byen. Flere sv husene er over 600 år gamle og prydet med fine utkjæringer.På slutten av dagen dro til en steinbro som var 800år gammel.  

Se flere bilder her.

Hilsen fra Christian L. og Joachim 🙂