Den siste dagen i Beijing var vi på besøk hos Videregående skole nummer 63. Der ble vi tatt imot av mange entusiastiske lærere og i blandt dem en mann med videokamera. Han filmet hele vårt besøk.

Vi ble først vist rundt på skolen, før vi så kom inn i en engelskklasse hvor vi ble med på undervisningen. Sammen med de kinesiske elevnene gjorde vi praktiske oppgaver og snakket litt med elevene. Kinesiske elever praktiserer nesten aldri engelsk muntlig, så selv om de på 16 har hatt engelsk i 9 år var den så som så, men vi klarte å bli litt kjent.

Oddbjørn sammen med kinesiske elever Joachim sammen med kinesiske elever
May løser oppgave med kinesiske elever Tuva sammen med kinesiske elever

Etter engelsktimen skulle alle sammen ut i skolegården for ballspill. Det var noen konkurranser mellom Kina og Norge og stillingen ble sånn nesten uavgjort (…men kina vant egentlig). Deretter hadde vi sløyd, noe som betød at de kinesiske elevene skjærte ut det vi tegnet på en sponplate. Til slutt var det gruppebilde og vi sa hade til våre nye venner!

Oppvermning for ballspill Heidi og sløyd
Jan-inge lager trefigur Kari og sløyd

Etter 20 timer med tog kom vi frem til Tunxi som ligger ved foten av De gule fjellene. Om ettermiddagen besøkte vi en koselig liten landsby, Xidi som er på verdens kulturarvliste. Der bor det litt over 300 familier. Det var en kjempefin landsby med masse pene og velbevarte gamle bygninger fra Ming- og Qingdynastiene (1368 – 1911).

Xidi Paifang Fuglepersipektiv Xidi
Xidi Mariann i en gammel bærestol for bruden

Det var også mange arkitektur studenter der da. De satt og tegnet rundt omkring. Vi fikk en fin tur igjennom landsbyen og fikk komme innom noen av husene der.
Samtlige hus er bebodd, så det var begrenset hva vi fikk se. Men det var spennende det vi fikk se. Det var en koselig by.

En gate i Xidi

Hilsen fra Kinaklassen i Tunxi v/ Guro og May