Hei alle Kinaelevene!

I slutten av Kinaturen ønsket klassen at vi skulle skrive det siste reisebrevet i bloggen, men det ble ikke gjort. Nå vil vi benytte denne sjansen og skrive et par rader til alle i klassen.

Skoleåret nærmer seg sin slutt. Sammen med dere har vi hatt et veldig fint og uforglemmelig år. For dere har det blitt et år fullt med mange opplevelser og gode minner. Hver opplevelse er muligens knapt verdt å bli nevnt for tilskuere, men de er så ekte, så svære og så viktige for dere, særlig for dem som har stått på og lagt ned mye hardt arbeid. Mange er pliktfulle, samarbeidsvillige og har vist veldig mye omsorg og toleranse for andre. Både her på skolen og under Kinaturen har dere selv tegnet mange vakre bilder av tanker hos norske 20-åringer. For oss er dere tropiske fisker i havet. Havet blir ikke fantastisk lengre uten dem. Hos dere har vi også sett spor av vår ungdom.

Vi vil aldri glemme den gangen klassen samlet og pantet flasker til Håpskolen i kuldegrader. Vi vil aldri glemme den dagen klassen møtet barna på Håpskolen og den gleden dere ga dem. Vi vil aldri glemme all innsats hver enkelt elev i klassen har gjort for året. Vi håper dette skoleåret har gitt noe som dere kan dra nytte av i resten av livet. Det blir trist at dere snart skal forlate oss, men bare gjennom å forlate kan dere gå videre i livet.

Tiden på folkehøyskolen er muligens en av de koseligste, reneste og mest solskinnende periodene i deres liv. Livet ligner en vei fra en stor slette til en dyp skog. På sletten har du lett å finne venner som vil gå sammen med deg. Her finnes det mye glede og latter som man bare kan finne i sin ungdom. Så fort man går inn i skogen, er det mange stier, overgrodde med tistler og torner. Hver enkelt må velge sin egen vei, bestemme sin egen retning og konsentrere seg på veien under sine føtter. Etter denne mest lysende perioden blir veien muligens smalere og smalere og man må gå alene. Du kommer til å møte mange motganger som du må ta deg gjennom på egen hånd. Når du når den modne alderen, vil du muligens føle deg ensom selv om du er omringet av folkehavet.

Vi håper alle kan ta vare på seg selv og vennskapen dere har skaffet i ungdommen. Vi ønsker alle glade. Om 20 år, da dere blir 40 år gamle, vil vi i all hemmelighet vite om dere fortsatt er glade.

Takk for året. Lykke til videre!

MVH
Haibiao & Sumin

August 2009
200908
September 2009
00 klassen200910
Desember 2009
20091216 hjemme hos mq
Januar 2010
sang juleball
Februar 2010
20100219 klasse
Mars 2010
20100311 klassen
Mai 2010
20100508 klasse