12.mars ble vi vekket 05.30 av at de kinesiske konduktørinnnene brøt seg inn på kupeene og dro oss i beina. Etter noen hektiske morgentimer kom vi oss slutt fram til Camellia hostell med buss. Der fikk vi hele morgenbufeen for oss selv, før vi gikk og la oss på deilige, myke, nyoppredde dobbeltsenger (overbevisende smilefjes).

Ispause (ahhh)

Ispause (ahhh)

Vi stod opp igjen klokken 12, spiste lunsj på nabohotellet, og reiste deretter med buss til Xi Shan (Vestre Fjellet). Der fikk vi erfare at Kunming virkelig lever opp til kallenavnet sitt, ”byen med evig vår”. Det var 23 grader, og nesten helt vindstille. Veien mot toppen var dekket av souvenirboder, og Sumin måtte trist konstatere at kinaklassen igjen lot seg lure til å bruke penger på diverse søppel. Ananaspinnene (1 yuan) var allikevel en stor suksess, og den kinesiske isen var faktisk overraskende god. Da bodene etter hvert tynnet ut, kom en fantasiliastisk utsikt til syne. 2-millionersbyen Kunming lå for våre føtter, og det var ikke en sky å se. Vi kunne også beundre Dian Chi (krystallklartvann-dammen). En enorm innsjø over dobbelt så stor som byen. Turens høydepunkt var Drageporten, men vi fikk også se noen flotte daoistiske, buddhistiske, og konfucianistiske templer (i Kina lever nemlig religionene side om side).

Klassebilde fra Xi Shan

Klassebilde fra Xishan

(Og Kine og Heidi) Sumin viser seg som en proff fotograf

 Kine og Heidi sitter og koser seg i solen

Sumin viser seg som en proff fotograf

Kreativ plassering av speil

Kreativ plassering av speil

Klassen på vei mot Drageporten

Utsikten fra Xi Shan

Stian viser fram sin nye Rolex

Utsikt fra Xishan

Stian viser frem sin nye Rolex

Om kvelden dro vi ut og spiste på en lokal restaurant. Der fikk vi en gratis historietime av en 73 år gammel veteran fra andre verdenskrig. Han hadde lært engelsk av de amerikanske flyverne som holdt til i Kunming under krigen mot Japan (de såkalte ”Flying Tigers”). Smilende og bukkende la han ut om livshistorien sin, og ikke minst om historien til huset der vi spiste. Han var svært stolt over at det hadde stått i over hundre og femti år, og mente at det kom til å stå minst 150 år til. Været var stadig mildt, og vi kunne sitte utendørs å nyte maten. Etter mat fikk vi fri til å utforske Kunming, og de fleste tok turen til gågaten, der det fantes både shopping-sentere, DVD-butikker, og en stor internettkafe.

Lokal restaurant og saaaaaaaa...

Lokal restaurant

Og saaaaaaaaaaaa

Jon og Bendicte slikker sol

Jon og Benedicte slikker sol

Det gjør Johan,Jostein og Aske også

13.mars våknet vi på de deilige, myke, dobbeltsengene våre, og etter frokost bar det igjen ut på busstur. Denne dagen gikk til Steinskogen, der vi fikk se noen imponerende steinformasjoner. Nok en gang måtte vi forbi souvenirbutikkene, men etterpå ledet Sumin oss inn i ”skogen”. Kineserene prøvde å lokke oss med små utendørs turistbusser, men sporty som vi er, takket vi selvfølgelig nei.

Hele klassen samlet i Steinskogen

Hele klassen er samlet i Steinskogen

Ispause2 (ogsaa ahhh)

Ispuase 2 (også ahhhhhhh)

Jostein er i det poetiske hjoerne

Jostein er i det poetiske hjørnet

Steinformasjonene ble skapt for nærmere to hundre millioner år siden, da den euroasiatiske platen kolliderte med den indiske platen. De består av kalkstein som er blitt presset opp gjennom bakken på grunn av at de to platene traff hverandre. De ligger ikke rett over kollisjonspunktet (Det gjør Himalaya-fjellene), men er allikevel skapt som en konsekvens av kollisjonen.
Inne i skogen så vi blant annet Elefantsteinen og Kalvesteinen, Musesteinen, Ashimasteinen og Jon hevdet hardnakket at han hadde sett en Tyrannosaurus Rex stein. Vi fikk også se en flere millioner år gammel korallfossil. Det var allikevel helhetsinntrykket av ”skogen” som gjorde størst inntrykk. Det er ikke hver dag man ser et slikt syn. Det er ikke til å komme utenom at turens desiderte høydepunkt var ispausen på gresset ved parkeringsplassen. 25 grader, mørkegrønt gress, en liten dam, og ikke minst ferskentrær med lilla blomster. Det var et lite paradis. I vårt tilfelle hadde slangen fått menneskeskikkelse, og var i form som en kinesisk vaktdame med høy og skjærende stemme. Det var tydeligvis ikke lov å sitte på gresset…
Da vi kom tilbake til hostellet var vi skrubbsultne, og fant nærmeste kinarestaurant der vi spiste middag.

Jon soerger for at veien er trygg Jan Inge leker gjemsel i Steinskogen

Jon sørger for at veien er trygg

Jan-inge leker gjemsel i steinskogen

Jeg har ikke gjort noe

Oreo-pause i Steinskogen

Heidi sier, jeg har ikke gjort noe

Oreo-pause i steinskogen

Selv ikke i Steinskogen kan slipper Kine fra paparazziene Og noen oppfoerte seg som tiaaringer

Selv ikke i Steinskogen kan slippe Kine fra paparazziene

Og noen oppførte seg som tiåringer

Skrevet av Jon & Aske