Den 20. mars måtte vi ta farvel med Lijiang. Naa gikk turen til Shangri-la, men før vi kom dit stoppet vi for aa se en av Kinas mest imponerende syn, Tigersprangskløften.

Klassebilde ved Tigersprangskloeften Tigersprangskloefta

Klassebilde ved Tigersprangskloefta

Tigersprangskloefta

Dypt inne i Yunnans fjell renner Yangtze-elven gjennom en 20km lang kløft. Den har fått navnet Tigersprangskløften etter en legende der en tiger unnslipper sine forfølgere ved aa hoppe over floden. I midten av elven kunne vi se Tigersteinen (der tigeren hoppet fra). Den raget opp 6-7 meter over elven da vi var der, men i juni og juli er den helt dekket av vann paa grunn av at snøsmelting fører til høyere vannstand.

gatakjeokken

Modige turister

Gatekjoekken

Modige turister (Aske, Line og Benedicte:)

So soete de va! (Tommy) Hamagu village

Saa soete de va! (Tommy)

Hamago village

Da klokken nærmet seg tre var vi framme i Shangri-la. Byen ligger paa 3200 meters høyde, men det bor allikevel over hundre tusen mennesker her, hvorav rundt 80% er tibetanere. Vi sjekket først inn paa et internasjonal youth hostell, men tvilsomme doer, enkle dusjer, steinharde senger, og ingen isolasjon gjorde at vi endte opp paa det langt finere Xin Long Men Ke Zhan (ikke spør…)  Det meste av dagen gikk med til aa utforske Shangri Las gamlebye, som er langt mindre påvirket av turisme enn Lijiangs. Kuer går fritt i gatene (og paa veiene), husene er bebodd av lokale familier (i motsetning til souvenirbutikkene i Lijiang), og det er ikke langt til nærmeste bondegård.

Dans paa torget

Dans paa torget

I Shangri La er det dans paa torget hver kveld etter at folk er ferdige paa jobb, og vi lot selvfølgelig ikke denne sjansen til dumme oss fullstendig ut løpe fra oss. De store høytalere tiltrakk seg over 100 lokale med glimt i øyet og kvikke føtter, og det var bare aa hoppe paa en ring og la seg rive med. Ikke overraskende var det en overvekt av eldre damer, men folk i alle aldre og av begge kjønn var med. Etter av vi var blitt gode og varme dro vi ut for aa spise. Den lokale maten i Shangri La er litt kjedeligere enn i resten av landet, saa vi endte opp med en blanding av kinamat og hamburgere.

Benedicte og Jostein paa vei opp til Song Zan Lin

Sumgzanlin templet

Benedicte og Jostein paa vei opp mot Sumzanlin
tempelet

Sumzanlin tempelet

Den 20. mars fikk vi virkelig oppleve livet paa høyplatået paa nært hold. Vi startet dagen med aa besøke Sumzanlin tempelet, det største tibetansk buddhistiske tempelet utenfor Lhasa (hovedstaden i Tibet). 400 munker bor paa tempelområdet, og 300 til er registrert i tempelets protokoller. En sterkt religiøs kvinnelig guide viste oss rundt i de mange hallene og mellom de mange tårnene. Vi fikk blant annet se bønnerommet, en rekke veggmalerier av alt fra tempelvoktere til livssyklusen, utsikten fra toppen av et tårn, og rommet der den høyeste lamaen (ypperstepresten) holdt til. Vi fikk ogsaa litt tid til aa gaa rundt aa se oss om paa egen hånd.

Veggmaleri fra Song Zan Lin

paa vei hjem for lunsj

Veggmaleri fra Sumzanlin tempelet

Paa vei hjem for lunsj

lol

Klesvask og barnepass

lol

Klesvask og barnepass

 
Etter aa ha vært tilbake paa hotellet en liten tur, kjørte vi minibusser ut til selve høyplatået. Der gikk vi en liten tur mellom yak-oksene, besøkte en tibetansk familie, og beundret de snødekte fjellene i horisonten. Vi gikk en runde i en landsby ved navn Hamago, og der støtte vi paa to smaa jentunger. De løp straks og hentet moren sin, og før vi visste ordet av det satt vi inne i huset deres og drakk yaksmør-te og spiste småkaker. Det var ingen andre hjemme, og moren i huset kunne ikke engelsk, saa all kommunikasjon måtte ga via Sumin. Det var allikevel et trivelig møte med en trivelig familie. I starten var de to jentungene var saa sjenerte at de gjemte seg bak dørene, men etter at vi trakk fram sjokolade og godteri fra sekkene tok de plass ved siden av ovnen sammen med oss. 

Lokale dagdrivere Pause i Hamago

Lokale dagdrivere

Pause i Hamago

Sjokolade som brobygger

Forskjellige generasjoner i samme hus

Sjokolade som brobygger

forskjellige generasjoner i samme hus

Skrevet av Aske