Hongcun
21.2.2007: Etter en 4-timers busstur fra Hangzhou ankom vi Tunxi. Der sjekket vi inn, og dro deretter videre til landsbyen Hongcun.
Den berømte kinesiske filmen ”Snikende tiger, skjult drage” ble spilt inn her, og det var lett å se hvorfor regissøren hadde valgt nettopp denne landsbyen. Stemningen var imidlertid en annen da vi var der, i og med at byen var overfullt av kinesiske turister.
På de små bakgatene kunne man oppleve den kinesiske lokalbefolkningen på nært hold, men på de store veiene måtte man gå i kø. Sett ovenfra ser landsbyen ut som en okse, der to sjøer utgjør øynene, to trær utgjør hornene og kanalene inni byen utgjør tarmene.
Etter noen timer dro vi tilbake til Tunxi og fikk nydelig mat på en lokal resturant som heter Yilou.
 |
 |
|
Hongcun |
Lokale spesialiteter |
 |
 |
|
Lokale spesialiteter…(på rekke og rad) |
Kristine og Mari på oppdagelse |
 |
 |
|
Søt og gammel dame |
Kjøkkenet på Yilou restauranten |
Huangshan
22-23.2.2007: Dagen etter startet vi på den lange ferden opp de gule fjellene, Huangshan. Navnet kommer av at den gule keiseren, Huang Di, bodde der. Kineserne er etterkommere av denne keiseren. Derfor er de gule.
 |
|
Klassen på tur opp |
Veien består kun av trapper, som til tider kan være veldig bratte. Vi fant raskt ut at pauser hvert andre minutt var nødvendig. Det var allikevel ingen som falt for fristelsen utgjort av en mengde ryggplagede og underbetalte bærere.
 |
 |
|
Jan-Inge på vei opp til toppen |
Trappene opp til Guangming Peak, 1840 moh |
 |
 |
|
Naturen på Huangshan |
Nisse eller skjelettpave, hmm… |
 |
 |
|
Ja, han kan bære deg heeelt opp! |
Benedicte smiler, Jon ser åndsvak ut. |
Noe som gjorde turen litt tungvint, var alle de kinesiske turistene som myldret i trappene. Det er fortsatt nyttårsferie i hele Kina!
 |
 |
|
Jostein tar pause i folkehavet |
Heidi går mot toppen! |
Vi overnattet på Yupinglou hotell, som ligger midt mellom alle fjelltoppene. Der sov vi på steinharde madrasser på 8-mannsrom, hvilket var en opplevelse i seg selv.
Vi fikk med oss både solnedgangen og soloppgangen, noe som virkelig satte prikken over i’en på denne turen.
 |
|
Og det var INGEN som tok taubanen (overbevisende smilefjes) |
 |
|
Soloppgang kl. 06.43 utenfor Yupinglou |
Etter soloppgangen var det på tide å gå videre. Trøtte som vi enda var, satte vi kursen for ”Flying over stone” og ”Apesteinen (Ape ser utover havet)” og ”Paiyun ting”. ”Paiyun ting” er plassen hvor man kan kjøpe en hengelås og ripe inn navnet på dem de er glad i, sette den fast på et gjerde, for å deretter kaste nøklene utfor kanten.
Så fulgte lunsj på ”Bei hai hotell”, og turen nedover.
 |
 |
|
Ut på tur, aldri sur! |
Fjell etter fjell etter fjell… |
 |
 |
|
Endelig oppe! 1300 moh |
Vi er her, Flying-over stone |
 |
 |
|
I believe I can fly! |
Johan steht auf der klippe |
 |
 |
|
Jostein i Kjent stil |
Slurp! |
 |
 |
|
Skitten tøy på tur ned! |
Siri og Jostein smiler for kameraet |
 |
 |
|
Somewhere deep in the Yellow Mountains |
Tommy er klar (til å kaste ut nøkkelen) |
 |
 |
|
Aske filosoferer om livet og døden og sånn |
Steinbitstein (til venstre) og skilddpaddestein (til høyre) |
 |
|
Apesteinen som ser utover havet (av skyer) |
 |
|
Apesteinen, nærbilde |
 |
 |
|
Smilende Jon og strålende vær |
Soloppgang kl. 06.43 |
Imorgen skal vi forlate De gule fjellene og reise videre til Shanghai. Litt vemodig føler vi oss alle, men vi gleder oss til Kinas største by.
Skrevet av Siri og Johan (takk til Aske)