På lørdag reiste vi fra Jinghong og videre til dai-folket. Men før det var vi i den største botaniske hagen i sørøst Asia. Det var veldig eksotisk for oss som kommer fra det kalde Norden.

På vei til Ganlanba hvor vi skulle bringe et par netter hos Dai-familier kjørte vi forbi store regnskoger langs Mekong-elven. Alt dette er bare eksotisk for oss nordmenn. Enkelte fikk mulighet til å holde en slange rundt halsen, mens andre holdt seg på trygg avstand. Vi var også på en hengebro som gikk på kryss og tvers i skogen.

bilde01hage

 

 

 

 

 

 

 

 

 

bilde01fugl

 

 

 

 

 

 

 

 

 

bilde01mayliss

 

 

 

 

 

 

 

 

Da vi ankom Ganlanba ble vi delt inn i tre familier i to hus. Vi var gjest hos landsbylederen og hans familie. Vi ble gjestfritt mottatt av familiene. Det bor ca 4000 mennesker der, og de har en stor følelse av fellesskap. 

Som vi fikk bevist den andre dagen vi var der og skulle jobbe i vannmelonåkeren. Åkeren tilhørte en dame i landsbyen, og mannen hennes låg på sykehuset så vi gjorde henne en stor tjeneste. Det var veldig interessant! 

Som lunsj grillet vi nyplukkede poteter på stranda langs Mekong-elven. Så såg vi på en danseoppvisning med tradisjonell dans og kostymer fra dai-folket. Etterfulgt av en liten innføring i vannfestivalen deres. Her snakker vi vill vannkrig!!Vannet er hellig for dai-folket, og vannkastingen betyr både rensing og lykke.

Litt utpå kvelden fikk vi servert middag hos en av familiene. Fikk egenprodusert frukt og grønnsaker, og sterk god, hjemmelagt mat. Nettene tilbringte vi på madrasser på gulvet med myggtelt. Enkelt men veldig koselig!

bilde01

 

 

 

 

 

 

 

 

 

bilde01dai

 

 

 

 

 

 

 

 

 

bilde02frokost

 

 

 

 

 

 

 

 

Frokost hos Dai-folket


Arbeid på vannmelonåkeren

bilde14dans

 

 

 

 

 

 

 

 

Vannfestival

bilde07vann

 

 

 

 

 

 

Hellig vann!

bilde13dai

 

 

 

 

 

 

 

 

Dag tre var den siste dagen hos dai-folket. Også denne dagen var vi jordbruksbønder. Denne gangen snudde vi jord i en frukthage hos en enke. Etter at jobben var utført spiste vi lunsj og tok farvel med familiene. Litt trist! På vei tilbake til Kunming begynte mange av oss å lengte tilbake til disse hyggelige folk og deres flotte natur! 

Vi kjørte to etasjes nattbuss med tre sengerader. Sengene var etter kinesiske mål, og vi trengte sikkerhetsbelter for å ikke dette ut av sengene på de humpete veiene. Alle svingene og humpene gjorde at noen ble litt uggene, men det var en morsom opplevelse.

Dai-folket bor i stort sett i Xishuangbanna som er et stort område som har stor variasjon av plante- og dyreliv. Det dekker 19 185 kvadratkilometer. Navnet kommer fra dai-språket og betyr «12 administrative områder».

Her finner vi hovedkonsentrasjonen av dai-folket. De har sitt eget språk og buddismen er deres hovedreligion. I Xishuangbanna er det 400 000 dai-innbyggere, men i hele Kina finnes det over en million.  Det ligger på samme breddegrad som Sudan i Afrika. Vi likte oss så godt her!

 

Imorgen reiser vi videre til det naturlige Kina – Guilin med den vakre Li-elven. Det gleder vi oss til, men disse tre korte dagene hos Dai-folket kommer vi aldri til å glemme i livet.

Hvis du er interessert i Kina og hvis du ønsker å reise til Kina og oppleve en spesiell side av Kina, vil vi anbefale at du reiser hit – Yunnan provinsen – minoritetenes rike.

Zaijian!

Hilsen fra Kinaklassen