Endelig kom dagen vi har gledet oss til! Dagen da vi skulle besøke Håpskolen. Vi valgte oss sykler, og satte kursen mot skolen. Etter en halvtimes tid kunne vi høre barnelatter, og vi skjønte at vi var på rett vei.

03

Vi ble møtt av mange søte, kinesiske unger som ropte ”hello”, og løp etter oss med store smil. Deretter ble vi ønsket velkommen av lærerne ved skolen, og Lisa snakket litt om Møre Folkehøgskule, og om Kinaklassen. Så ble alle barna samlet i skolegården, og Kinaklassen fikk æren av å dele ut capser til alle, og i tillegg alt utstyret vi hadde kjøpt til skolen. Det var veldig koselig å se hvor glade og takknemlige de ble. Så ble vi presentert for fadderbarna våre, noe vi alle syntes var veldig spennende. Deretter satte vi i gang med den første engelskundervisningen i klassene til fadderbarna våre. De kunne ikke så mye engelsk, så det ble mange morsomme misforståelser når vi prøvde å forklare på kinesisk.

05
06
07
08
10
11

Til lunsj skulle alle dra til fadderbarna sine for å spise lunsj. De som ikke hadde egne fadderbarn besøkte barn som får støtte fra skolen. Undertegnede syntes det var en veldig interessant opplevelse å få treffe familiene til fadderbarna våre. Vi prøvde forhåpningsfullt på noen kinesiske fraser, noe som var mindre vellykket. Mette ble vi, ikke minst på frukt. Alle kom fornøyde tilbake til Håpskolen med kasser og poser med frukt og nøtter.

13
15
17

Etter nok en time med engelskundervisning, var det tid for uteaktiviteter. Her ble særlig guttene populære, og mange av de minste barna ville gjerne bli løftet opp gang på gang. Vi lekte også noen felles leker, før vi vendte nesen tilbake mot Yangshuo.

16

Fredag morgen tok vi igjen syklene fatt, og syklet til Håpskolen. Også i dag fikk vi en entusiastisk velkomst. I skolegården hadde de satt frem masse stoler og krakker, og også en mikrofon. Det var tid for underholdning. Underholdningsprogrammet bestod av alt fra sang og dans, til komiske sketsjer (som vi ikke forstod, men som vi lo godt av likevel). Også vi måtte bidra til underholdningen, og hele klassen sang tre sanger: ”Ja, vi elsker”, ”Alle fugler” og ”Kafofoka”. Katrine og Stian sang og spilte ”Unintended”. Selv om den nye gitaren var vanskelig å stemme, syntes vi det var flott å høre på, vi! Etter programmet var det tid for å dra tilbake. Det var trist å dra fra skolen, og å si ha det bra. Etter å ha tilbrakt to dager på Håpskolen sitter vi igjen med mange tanker og inntrykk. Det var en utrolig opplevelse å få se skolelivet på nært hold.

19
Katrine synger og Stian spiller

Månefjellet var neste punkt på programmet, og etter lunsj syklet vi av gårde.  Det var kanskje ikke like lett å finne frem som vi hadde trodd, men til slutt var alle vel fremme ved foten av fjellet. Her ventet mange selgere med drikke og postkort. Det var mange trappetrinn inn i skogen for å komme opp på fjellet, men selgerne hang i hælene på oss helt til topps. Fra Månefjellet hadde vi en fantastisk utsikt over landskapet.
Det var så kjempekjekt å sykle i dette vakre området med «sukkertopps» fjell rundt oss. Utrolig vakkert landskap!

maanefjellet
mari og lisa

Den siste dagen vår i Yangshuo våknet vi opp til regnvær. Etter frokost ble vi kjørt med buss til dryppsteinsgrotten Fengyuyan. Navnet stammer fra en type blinde fisker som lever i mørket inne i grotten. Dette er den største og vakreste dryppsteinsgrotten i hele Asia. Med en god dose fantasi kunne vi se alt fra grønnsaker til Buddha-figurer. Etter å ha vandret litt rundt, ble vi tatt med på båttur på en underjordisk elv inne i grotten. Da vi omsider kom ut i sollyset, tok vi tog tilbake til bussen. Hele grotten ligger under ni «sukkertopps» fjell!

dryppsteinsgrotten
dryppsteinsgrotten2

Videre skulle vi kjøre til ”Den nye steinskogen”, oppdaget i fjor i følge Sumin, men siden den viste seg å være litt vanskelig å finne (litt for ny?) endte vi opp med å besøke ruinene av en steinlandsby fra Vår- og høstperioden på ca. 400-talet f.kr.. Turen startet med en god porsjon trappetrinn før vi kom opp til den vestre porten. Deretter bar det bortover i masse gjørme langs steinmurer og små blikkhus. Det var utrolig å se at det faktisk levde folk langt unna resten av sivilisasjonen. Her levde de i sine små hus sammen med diverse dyr, og med sine frukthager. Etter en times vandring kom vi frem til en annen port, og møtte etter hvert også bussen igjen. Den tok oss trygt tilbake til Guilin.

02
03

I morgen skal vi ta toget til det moderne Kina – Shanghai, 29 timer i 2. klasse. Det gleder vi oss til!

Mange klemmer fra Silje og Ida!