Etter en natt i Guilin tok vi en tur på 12 timer med tog til Luoping, en by med 150 000 innbygere som regnes som landsby. Der møtte vi en kazaksthan tilværelse, mye på grunn av det kaldeste været på 60 år, noe vi er begynt å bli vandt til.

Etter en liten frokost på hotellet dro seks stk. på en utflukt, mens resten var slitne og måtte sove. Utflukten gikk til Jiulong Pubu (Ni dragers fosser) Et lite stykke utenfor byen var det store felt med rapsblomster. Jolong var en trappetur uten lsidestykke, kinesere bygger trapper overalt også som tursti! Jolong består av ni vann med fosser rennende mellom vannene. Det var en fin tur opp, og ned kjørte vi med hest og kjerre halve veien og gikk resten.

Nidragersfossen

Christian og Joachim i jentedrakt

Den høyeste etappen

sukkerroer

Sukkerrør, litt vanskelig å spise, men godt

All klevask går for hånd her på landet.

Vi kjørte videre til en landsby der Yi- og Buyi-folk og noen muslimer bor. Vi var inne og så på en fattig dame sitt hus og hennes søster som hadde mye mer penger. Her ser vi tydelig den fattigdommen som Kina kjemper mot.

Bambus som vannpipe i Yunnan Et fattig hjem på landet i Luoping

Etter landsby turen dro vi til et utkikssted i et budhistisk tempel.

Dagen etter dro vi videre til steinskogen, et forunderlig sted. Dette stedet ble dannet for ca 200 millioner år siden, og ble dannet av at kalkbunnen på havet ble skjøvet opp. Stedet var dessverre veldig turistrettet og stappfullt av turister.

Vi tok en 8-9 timers tur med buss til Yuanyuang som ligger 2000m.o.h. Her fikk vi se noen utrolige områder med risterasser. Utsikten var helt vanvittig og stemningen på topp. For ca. 1500 år siden kom Hani-folket til området med høye fjell og lærte av Han-kinere å dyrke ris og lage risterrasser. I løpet av er periode på 1500 har de klart å skape et stort område av risterrasser. Området er på ca. på 400 km2. Risproduksjonen er lav, men det er nok til lokalbefolkningen her.

På hjemveien skulle vi innom en landsby. Denne var dessverre pregen av en begravelse, så vi dro ikke dit. Solnedgangen ble blokkert av en kjempetykk tåke. Da vi plutselig så et bryllup, vi stoppet bussen og det tok ikke lang tid før vi ble invitert inn for å se bruden.

Begravelse i en Hani-landsby. Hele landsyben
sørger for den døde.

Hani-folket maler ansikte svart i bryllupet

Dagen etter dro vi videre til en gammel landsby som ikke er noe særlig preget av turisme, og befolkningen bor fortsatt i byen. Flere av husene er over 600 år gamle og prydet med fine utskjæringer.På slutten av dagen dro vi til en steinbro som var 800 år gammel.  

Se flere bilder her.

Hilsen fra Christian L. og Joachim 🙂